Meeryn ass Traa dy Liooar, Jelune 23ss Mee Vayrt 2026
Ta chiaroo vout dy stholkey ec immanee barroose ta nyn olteynyn jeh'n çheshaght cheirdey Unite goll er cummal ec y traa t'ayn. Rere yn Rheynn Bun-troggalys va coloayrtyssyn jarrooagh goll er cummal er yn çhiaghtin shoh chaie, agh cha row çheb noa currit er y voayrd.
Choud's ta ny boutyn shoh dy stholkey goll, cha nel barrooseyn er-lheh dy arraghey studeyryn huggey as veih ny scoillyn, agh foddee ad jannoo ymmyd jeh'n ny Kaartyn Go oc,as ta shirveishyn tram as traen ry gheddyn neesht, lesh taillaghyn yn red cheddin as veagh ry gheddyn er ny barroosyn.
Ren Raad Yiarn Ellan Vannin reaghey traen ec kerroo oor roish hoght er y chlag 'sy voghrey veih Purt Çhiarn gys Doolish, vees jeeaghyn dy ve mie dy liooar son obbreeyn ayns oikyn as y lheid, agh va'n traen back gys Purt Çhiarn ec jeih minnid lurg three er y chlag, agh va traen reaghit Jeheiney shoh chaie ec feed minnid lurt kiare er y chlag, agh s'cosoylagh eh nagh beagh shen cooney obbreeyn monney, agh veagh eh mie dy liooar son shappeyderyn.
Choud's ta immanee barroose ta nyn olteynyn jeh'n çheshaght cheirdey Unite stholkey, ta Bus Vannin jannoo ymmyd jeh claare hraa huittymagh, vees cur tosheeaght er coorseyn dy gholl eddyr Doolish, via Thie Lheihys Noble, as baljyn smoo yn Ellan. Er coontey yn earroo smoo dy charbid er ny raaidyn, ta Coonceil Ard Valley Ghoolish cur kied son pairkal er cassan coshee y Çhooylaghan.
Hig kione er y vout shoh dy stholkey, lesh barrooseyn cooilleeney y chlaare hraa chadjin reesht moghrey ny vairagh, Jemayrt yn 24 Mee Vayrt, lesh barrooseyn er-lheh reesht huggey as veih ny scoillyn. Agh mannagh vel coardail, ny ec y chooid sloo, çheb noa son ny immanee dy smooinaghtyn er, bee bout noa dy stholkey veih Jeheiney shoh çheet, yn 27 Mee Vayrt.
---oooOooo---
Ta Kiarail Vannin goaill rish dy vel yn Rheynn Egin ayns Thie Lheihys Noble ro veg, agh t'ee shassoo er dy vel eh goaill ayns laue aghtyn dy reirey aggyrt 'sy traa giare.
Shoh lurg da Bing y Wirran Lhee soilshaghey magh kuse dy imneaghyn mychione ny vees goll er cur 'sy teyraad, as er-lheh 'sy Rheynn Drogh-haghyrt as Egin. Ta'n Ving gra dy vel fir lhee surranse liorish assee moraltagh dowin as arkys psycho-oaylleeagh dowin er coontey ny baarnaghyn eddyr y kiarail by vie lhiu cur as shen oddys ad cur er coontey jeh ny saaseyn obbree.
Ta Stiureyder Lhee Kiarail Vannin, Chris Stockport, gra dy vel yn Rheynn Egin ro veg, dy vel eh, rere stundayrtyn noa-emshiragh, foddey ro veg, as myr shoh, laa cadjin, dy vel jannoo doillee eh, agh er laa tra ta'n stroo dy leih vees ayn jannoo seose doilleeid neesht, eisht dy vel shen cur er ve doillee er-lheh er-nyn-son. T'eh gra, ny yeih, dy vel Kiarail Vannin jannoo reddyn nee cooney, erskyn fuirraghtyn er Rheynn Egin smoo, as dy vel ee er baih argid foddey ny smoo ayns yn Unnid Lhee Geyre 'sy vlein shoh chaie. T'eh gra dy row daa er-lhee ayn as nish dy vel queig fir-lhee choyrlee ayns yn Unnid Lhee Geyre.
Ta Mnr Stockport gra dy vel shen lowal daue tayrn surransee ass yn Rheynn Egin ny s'tappee, raad foddee ad goll er reirey ayns çhymmyltaght yn Unnid Lhee Geyre. T'eh gra dy vel ad kiart er çhee jannoo ny share Unnid Reaghys Clinicoil, as dy vel shen aght as prowalyssyn mie jeant jeh dy chur rish plooghey ayns Rheynn Egin ayns buill elley, as dy vel y feanish ayns shen soilshaghey magh dy vel er-son y sleih shen as nagh vel feme orroo agh fuirraghtyn ayn agh rish traa giare, derrey vees y builley jeh, myr sampleyr, stooghyn noi-vaagh, ny choud's t'ad fuirraghtyn er prowalyssyn folley dy heet back, dy vod ad goll gys yn Unnid Reaghys Clinicoil dy gholl er reirey dy sauçhey ayns shen, as eisht, my vees eh femoil, dy ve currit harrish.
Ta Mnr Stockport gra, myr shoh, dy vel Kiarail Vannin er chur er bun ny neesht jeh ny breeaghyn shen , dy ghoaill y preays veih'n Rheynn Egin oc, agh dy beagh eh yindyssagh tra vees Rheynn Egin smoo ain er yn oyr dy vel shen lhiggey da olteynyn y wirran jannoo shen t'ad traenit dy yannoo ny s'tappee as ny souyrey son dy chooilley pheiagh, as er-lheh son ny surransee.
Ta Mnr Stockport gra dy vel ec yn Rheynn Egin ain fwirran fir-lhee as boandyryn ta schleoil as abyl er-lheh, dy vel ad çheet gys obbyr dy yannoo job feer vie er bastal, as dy vel ad cooilleeney job feer vie er bastal. T'eh gra dy vel ad ayns rieughid schleoil dy slane dy ve freggyrtagh da femeyn yn Ellan shoh bentyn da kiarail egin, as nagh lhisagh peiagh erbee ve currit veih çheet gys yn Rheynn Egin, my vees, dy jarroo, ta egin oc.
Ta Mnr Stockport gra dy bee çhaglym jeh boayrd Kiarail Vannin – t'eh gra yn çhiaghtin shoh çheet, agh shen dy ghra er y çhiaghtin shoh – as dy vel cuirrey er ve currit er Caairlagh Bing y Wirran Lhee dy ve kionefenish, as er-lesh dy vel shen paart jeh obbyr dy reaghey ass-y-noa dy chooney ayns rieughid lesh e chumraagyn ayns Bing y Wirran Lhee dy chur enn er dy vel aghtyn elley ayndaue foddee ad loayrt mychione as cur doolane fo chaghlaaghyn barel er yn aght lhisagh kiarail ayns Kiarail Vannin ve livreit, myr shoh dy vel eh treishteil dy vel shoh cur poynt lhoobagh ayn dy vod ad yannoo ass-y-noa yn aght ta ny coloayrtyssyn shoh oc, er yn oyr nagh jean cummal coloayrtys lajer profeshoonagh eddyr oc agh shareaghey yn aght t'ad jannoo shen.
Cooish elley va Bing y Wirran Lhee çheet er, va shen yn earroo dy lhiabbeeyn ta ry gheddyn, as v'ee cur eam son 50 lhiabbeeyn elley dy ve currit stiagh ayn çhelleeragh. Ta Mnr Stockport gra dy vel eh dy kinjagh doillee dy chur earroo jeh ooilley ny lhiabbeeyn t'ayn, er yn oyr dy vel eh caghlaa mygeayrt beggan, as ny keayrtyn ta reamyssyn va roish nish nyn lhiabbeeyn er ve caghlaait, as myr shoh, myr sampleyr, ayns dialysis, ayn foddee nagh vel ad ny sodjey jannoo ymmyd jeh lhiabbee, agh dy vel ymmyd jeh myr reamys son lhiabbee, myr shoh foddee yn aght ta sleih coontey ad shoh, as yn aght t'ad coontey ad ayns ardyn elley ayndaue ta data cosoyley roo goll er ymmydey, caghlaa mooar dy liooar. Agh t'eh gra dy vel yn earroo ec y traa t'ayn 233 dy lhiabbeeyn.
Ta Mnr Stockport gra dy vel ny 233 lhiabbee goaill stiagh earroo beg dy lhiabbeeyn va roish nish 'sy thie lheihys ayns Rhumsaa, as myr ta fys ec sleih, dy vel Rhumsaa, as 31 lhiabbagh echey, dooint ec y traa t'ayn er yn oyr dy vel ad foast jannoo obbyr. T'eh gra nagh vod ad goaill stiagh ooilley yn 31 lhiabbagh shen ayns shoh – shen dy ghra, ayns Thie Lheihys Noble, agh dy vel ad er n'ghoaill stiagh 10 jeu, myr shoh çheusthie jeh ny 233 lhiabbee shen dy vel 10 jeu veagh er ve roish nish ayns Ward Martin, shen dy ghra ward ayns Thie Lheihys Çheerey Rhumsaa as yn Ard.
Ta Mnr Stockport gra nagh vel ain, as nagh row ain, kiarail 'sy chorridor 'sy thie lheihys shoh, Thie Lheihys Noble, as nagh vel shin faggs da kiarail 'sy chorridor ve ain, nagh vel eh stayd yinnagh Kiarail Vannin jerkal rish ny surral.
Ta Mnr Stockport gra jus dy ve currit da cur-lesh stiagh ayn 50 lhiabbeeyn noa doillee dy yannoo er yn oyr nagh vel shoh bentyn da 50 lhiabbeeyn ve ayn ayns rieughid, agh dy vel eh mychione y reamys, t'eh mychione y wirran, as cur faill da olteynyn elley y wirran dy yannoo shen, dy beagh shen dy kinjagh cur doolane fo Kiarail Vannin. T'eh gra, my vees shin cur couyryn ayn dy gheddyn 50 lhiabbeeyn noa, dy vel shen meanal goaill couyryn ersooyl veih shirveishyn elley, as er-lheh veih ny shirveishyn shen mooie 'sy cho-voodeeys, as dy nee baghtal eh nagh jinnagh Kiarail Vannin geearree jannoo shen.
Tra va Kiarail Vannin currit er bun, va 314 lhiabbee ayns Thie Lheiys Noble. Ta Mnr Stockport gra nagh vod eh smooinaghtyn er lught-reill slaynt erbee, ayn nagh vel yn earroo dy lhiabbeeyn er jeet dy ve ny sloo 'sy traa shen, as dy vel shen er yn oyr dy vel kiarail slaynt er chaghlaa harrish ny traaghyn shen. T'eh gra dy by chosoylagh eh dy vel yn ard as haink y builley smoo veih, shen yn aght ta shin cur-rish ny shenn hurransee ain, er yn oyr dy vel shen er chur caghlaa mooar harrish ny jeih bleeaney ny'n feed blein shoh chaie.
Ta Mnr Stockport gra dy vel fys ain, my vees shin goaill sleih stiagh 'sy thie lheihys, choud's foddee y chiarail ve livreit dy sauçhey as dy cooie 'sy thie, dy vel beoyn ayn dy vel ad jannoo ny smessey çheet stiagh 'sy thie lheihys, as myr shoh son yn oyr shen dy vel ad er vishaghey yn earroo dy ir-lhee ta goaill kiarail jeh shanstyryn as ny fir-lhee 'syn Unnid Lhee Geyre ain, dy yannoo shickyr dy vel sleih ceau cho giare yn traa 'sy thie lheihys as vees possible, er yn oyr dy vel ny eiyrtyssyn oc ny share.
Ta Mnr Stockport gra, bentyn da Thie Lheihys Noble, dy vel kuse dy laghyn ayn tra t'eh tarroogh er-lheh, as ny laghyn shen ny keayrtyn dy vel y stroo dy leih goll trooid y thie lheihys sloo fondagh na t'ad geearree, as nagh vel eh geearree jarrood dy vel shen yn aght, dy vel laghyn ayn as foddee eh ve doillee as dy vel ad jannoo dy chooilley red oddys ad dy hareaghey shen. T'eh gra, ny yeih, yn chooid smoo dy laghyn, nagh vel shen yn aght, as yn chooid smoo dy laghyn dy vel stroo mie dy leih goll trooid y thie lheihys as dy vel sleih geddyn kiarail vees feer vie er bastal, as dy vel eshyn booiagh dy vel kiarail 'sy thie lheihys shen sauçhey.
---oooOooo---
Ta ny shlee na 1,200 mooghaghyn mwaneyn er ve jeant neayr's caghlaa 'sy clattys mysh shiaght bleeaney er dy henney. Va bree currit da Slattys Lhiasaghey Mooghey Mwaneyn 2019, dy chur kied da mraane shirrey dy chur chione er y torraghys oc. Roish shen, cha dod mraane shirrey mooghey mwane agh rere criteria feer gheyre, ny shaghey shen, v'eh orroo goll ersooyl veih'n Ellan dy vooghey mwaneyn.
Ta fysseree clouit ec yn Shirveishagh son Slaynt as Kiarail y Theay, as Oltey yn Chiare as Feed son Doolish Yiass, Claire Christian, soilshaghey magh dy vel 1,240 obbraid er nyn gooilleeney neayr's va bree currit da'n clattys shen.
---oooOooo---
Ta Sheshaght Cheirdey Ashoonagh Vannin ny Heirinee cur eam son slattys stroshey dy ghoaill ayns laue cooishyn bentyn da boirey kirree, as t'ee geearree saaseyn share bentyn da cur bree da, lesh troddanyn dy ynsaghey y theay mychione freayll moddee fo smaght.
Ta'n eam çheet lurg feanish veih Creear son 2026 er Boirey Kirree as Shellooderys Moddee, ren soilshaghey magh dy ve soiaghyn er kirree freayll rish ve ny ghoilleeid vees jannoo assee da'n chovoodeeys er y çheer as vees ny cooish feer vooar bentyn da foays beiyn.
Ta Sheshasht Cheirdey Ashoonagh Vannin ny Heirinee gra dy vel caghlaa mooar eddyr y clattys va currit er bun er y gherrid ayns Sostyn as shen t'er ve ayns Mannin rish ymmodee bleeantyn. Ayns Sostyn foddee ny quaiyly cur uail gyn cagliagh er bentyn da boirey beiyn, agh ayns Mannin ta cagliagh jeh £1,000. Ta lhiettrimmys neesht er pooaraghyn ny meoiryn shee ayns cur bree da'n clattys, vees ny lhie er cur enn er shellooder y voddey as cur plaiynt noi echey. Shaghey shen, foddee ny meoiryn shee goaill moddee, goll stiagh ayns thieyn gyn barrant, goaill sampleyryn son ny quaiylyn, as freayll moddee choud's ta ronsaghey goll er cummal.
Sarah Comish ta screeudeyr Sheshaght Cheirdey Ashoonagh Vannin ny Heirinee, as t'ee grady row creear currit magh ec yn Çheshaght, as dy vel yn anchaslys rish ny va jeant oc mleeaney, dy dug ad magh creear da shellooderyn moddee neesht, er yn oyr dy row ad smooinaghtyn dy nee feer scanshoil v'eh dy chormaghey magh dy chooilley red veih çheu ocsyn y skeeal neesht, as ny barelyn oc er nheeghyn. T'ee gra nagh vel creearyn rieau veg agh cowreyder magh jeh staydyn t'ayn, as derrey t'eh çheet lhee geddyn freggyrt veih dy chooilley pheiagh glen da creear, nagh vod ee gra son shickyrys dy vel shen 100% ayns dy chooilley pheiagh, agh son shickyrys, veih ny freggyrtyn t'er ve oc, dy nee cowreyder magh mie dy liooar eh dy vel shoh foast ny ghoilleeid trome ayns Ellan Vannin.
TaBnr Comish gra, bleeantyn er dy henney, dy row ad er gowaltys as dy row shen y keeayll chionnit oc cubbyl dy cheayrtyn, dy vel eh cur angaaish mooar er sleih. T'ee gra dy vel eirinee creoi, ta feme oc er shen, agh nagh vel shen dy ghra nagh vel ennaghtyn oc bentyn da fakin beiyn ayns lheid shen yn arkys, dy vel eh agglagh.
Ta slattys noa er jeet ayns Sostyn er y gherrid. Ta Bnr Comish gra dy vel troddan er ve ec yn Çheshaght rish ghaa ny three bleeaney nish, dy ren ad ooilley yn obbyr dy yannoo aarloo marish ard er-lhee baagh y reiltys, as dy row ish feer chooneydagh, dy ren ad loayrt rish ny meoiryn shee as eisht, 'sy politickaght, va reaghys jeant dy chur er skelloo eh, myr shoh dy vel ad er ve faagit nish feer foddey ergooyl. T'ee gra dy voddagh shoh er ve ayn roish my daink stiagh slattys y Reeriaght Unnaneysit, as dy vel ish feer vollit dy row sleih gennaghtyn nagh vel yn un feeuid ec sthock beiyn as ec bigginyn sthie.
Ta'n Rheynn Çhymmyltaght, Bee as Eirinys er ninsh da Radio Vannin hannah dy vel eh fosyn goaill toshiaght y vee shoh er co-choyrle bentyn da caghlaaghyn cummyssagh 'sy clattys er boirey beiyn. Ta Bnr Comish gra dy row eh inshit jee dy row yn Rheynn cur magh co-choyrle, agh nagh ren ad fuirraghtyn er shen, dy row ad smooinaghtyn dy by chiart dy mie v'eh freayll rish cur eab er freayll arrey er caghlaaghyn erbee ayns veg liorish cur magh ny creearyn oc hene mysh yn un traa dagh blein. T'ee gra dy vel ad cur ny creearyn oc ayns linney rish Sheshaght Ashoonagh ny Kirree, dy vel shoh red ennagh t'adsyn er ve jannoo rish traa liauyr as dy vel ad maynrey dy liooar as cummal seose ad ayns yn Ellan dy hymsaghey ny data shen neesht.
Ta Bnr Comish gra dy row paart feer scanshoil jeh jannoo creear jeh shellooderyn moddee, shen dy row feme oc fakin dy vod y theay fakin dy row doilleeid ayn ayns shoh, as dy row feme er goaill ayns laue eh. T'ee gra, y slattys t'ayn nish, dy nee feer doillee eh dy hual peiagh ennagh rere shen, dy nee feer doillee eh dy hymsaghey feanish ny prowalys dy vel veg er haghyrt, as mennick dy liooar dy vel eirinee feddyn y taghyrt lurg da'n voddey faagail yn ard, as dy vel shen feer doillee son dy chooilley pheiagh dy obbraghey er, agh 'sy Reeriaght Unnaneysit nish bee ablid oc çhymsaghey feanish as dy bee ablid oc goaill moddee son feanish neesht.
Er-lesh Bnr Comish nagh jinnagh caghlaa jeh'n lheid shen agh cur er yn clattys ve wheesh ny stroshey, as dy treishteilagh dy jinnagh eh cur da ny meoiryn shee ny pooaraghyn shen dy ve abyl dy ronsaghey cooishyn dy kiart. T'ee gra dy nee feer eer ghoan eh dy vel cooish çheet gys quaiyl. T'ee gra mennick dy liooar dy vel çheb dy chooilleeney my vees fys oc er quoi ren eh as dy vel ad er n'ghoaill-rish, agh ny keayrtyn nagh vel shen goll er cooilleeney, vees oyr son ve tarmestit dy mooar. T'ee gra dy vel yn Sheshaght loayrt rish ny olteynyn eck dagh blein as briaght jeu, my sailliu, dy chur tuarystal jeh dy chooilley chooish vees ayn, dy chooilley taghyrt t'ad çheet er, cur-jee tuarystal jeh da ny meoiryn shee, fow-jee earroo son y taghyrt, dy jean shen cur daue ny data t'ad feme dy yannoo prowalys dy vel shoh ard ayn ta feme er slattys jeant ny share.
Ta Bnr Comish gra dy vel ad aa-niartaghey shen lesh olteynyn y Heshaght, dy vel ad gra dy nee feer scanshoil eh dy vel ad jannoo shen, agh dy vel fys mie eck dy vel earroo dy chooishyn er ve ayn, as dy vel fys er ve currit daue my-nyn-gione neesht, orroo nagh vel ny meoiryn shee er neiyrt, as dy vel shen jannoo feer doillee eh, dy vel shen yn aght ta ny eirinee coayl barrant 'sy choarys.
Ta Bnr Comish gra dy vel çhaghteraght son shellooder moddee choud's t'ad mooie er y çheer, as dy nee feer aashagh eh, shen dy chur y moddey echey er yeeal.
---oooOooo---
Ta Oik Postagh Ellan Vannin gra dy ren eh livrey eiyrtys argidoil stroshey 'sy vlein argidoil gys yn 31 Mee Vayrt 2025, agh t'eh cur raaue dy jig caghlaaghyn mooarey da shirveishyn harrish buird choontee 'sy traa ry heet.
Ta'n tuarystal bleinoil noa soilshaghey magh dy ren yn Oik Postagh cosney vondeish jeh £3.85 millioon, cosoyley rish y vlein roish shen tra va vondeish echey jeh £2.58 millioon. Ren y vondeish veih obbraghey – vees freggyrtagh da'n eiyrtys jeh dellal laa er laa roish my vees vondeishyn ny coaylyn elley çheet er cooishyn – bishaghey neesht, goll seose gys £2.77 millioon. Va'n towse dy argid ooilley cooidjagh er ny ghientyn liorish dellal bunnys yn red cheddin ec £25 millioon.
Ta'n Oik Postagh gra dy vel yn eiyrtys share son y chooid smoo er coontey smaght s'geyrey er costyssyn, va goaill stiagh towse sloo son argid faill as son aghtyn obbree, shaghey bishaghey mooar 'syn argid çheet stiagh ayn.
Ren y towse dy screeunyn goll sheese liorish 11% 'sy vlein, as shen beoyn vees tannaghtyn ayn ayns shirveishyn post feie ny cruinney choud's ta tooilley çhell-insh goll harrish dy ve er linney. Choud's ta'n earroo dy vynjeigyn çheet dy ve ny smoo, ta'n tuarystal tayrn geill da dy vel shoh ny margey feer chohirreydagh, er yn oyr dy vel eh ny lhie çheumooie jeh greim margee tradishoonagh yn Oik Postagh er screeunyn. Agh n yeih shen, ta screeunyn foast jannoo seose yn chooid smoo jeh obbyr y heshaght, lesh myr three screeunyn goll er livrey son dagh mynjeig.
Fer jeh ny lhiassaghyn smoo as coontey giare currit jeu 'sy tuarystal, shen bentyn da caghlaaghyn ayns shirveishyn vees goll er çhebbal harrish buird choontee ny Oik Postagh. Ta'n Tashtey jerkal rish scryssey magh yn shirveish Y Chaart Aym, as ymmyd jeant j'ee liorish sleih dy gheddyn cooney cadjin argidoil as pensionyn, agh ta'n n shirveish shoh er ve sheeynit magh, as cha nel eh shickyr cuin bee slane kione currit urree. T'eh fo'n Rheyn Bun-troggalys cur kione er shirveishyn bentyn da keesh charbyd as kied imman harrish buird choontee ec jerrey y vee shoh.
Ta'n tuarystal gra dy vel ny shirveishyn shoh jannoo seose ny smoo na 70% jeh ny vees goll harrish ny buird choontee trooid magh y voggyl echey nagh vel cochianglt rish shirveishyn post. T'eh cur raaue, liorish geddyn rey rish ny shirveishyn shoh, dy vel eh neu-haghnagh dy bee feme er caghlaaghyn da ny vees goll er çhebbal, agh cha nel y tuarystal cur faaue erbee bentyn da'n eiyrtys cummyssagh jeh ny caghlaaghyn shen.
Ta'n Oik Postagh gra dy vel eh freayll rish ve currit da cummal seose entreilys da shirveishyn post, choud's t'eh sheeyney magh reihyn bun-earrooagh jeh'n lheid as postys er linney as shirveishyn son goll dy gheddyn mynjeigyn. T'eh plannal dy yannoo creear mastey custymeyryn dy chooney lesh cummey shirveishyn 'sy traa ry heet.
Chammah's ny caghlaaghyn shen, ta'n Oik Postagh freayll rish baih argid ayns jannoo noa-emshiragh. Ta coarys dy phostys er linney er ve currit er bun, liorish foddee custymeyryn reaghey son reddyn dy ve livreit ny çhaglit gyn goll stiagh ayns banglane. Sthie, t'eh rolley magh coaryssyn noa bun-earrooagh dy reirey cooishyn argidoil, data er custymeyryn as oardaghyn bentyn da'n wirran ayns aght smoo fondagh.
Ta'n tuarystal cur trimmid neesht er reddyn jeant son y çhymmyltaght, as shen goaill stiagh kionnaghey 26 carbid lectragh as plannyn dy chur stiagh ayn panelyn greiney as bun-troggalys son cur stiagh ayn trimmid lectragh 'sy chione-cherroo echey. Ta'n Oik Postagh jerkal rish ny caghlaaghyn shoh jannoo ny sloo brooightey as injillaghey ny costysyssyn jeh obbraghey 'sy traa sodjey.
Jeeaghyn er y choontys cormee, vees soilshaghey magh veih traa gy hraa ny s'lesh yn çheshaght as ny towseyn echey fo lhiastynys, ta'n Oik Postagh gra dy vel couyryn echey vees feeu £34.56 millioon, cosoyley rish cooid va feeu £29.42 millioon 'sy vlein roish shen. Va bishaghey mooar ayns tashtaghyn freillt, gys £23.57 millioon, as ta'n tuarystal gra dy vel shoh cur yn Oik Postagh ayns stayd lajer lesh argid dy liooar dy ve freggyrtagh da ny curmyn echey laa er laa.
Ren feeuid y skeim echey son pension, soit er argid faill as ny bleeantyn ta peiagh ennagh er ve gobbraghey da'n Oik Postagh, shareaghey neesht, dy vel naggyr smoo echey. Agh ta'n tuarystal goaill tastey dy vod y feeuid jeh pensionyn goll seose neose, bentyn da stayd y tarmaynys, nagh vel shickyrys argidoil bentyn daue 'sy traa sodjey.
Ga dy vel vondeish ry gheddyn ass yn Oik Postagh, ta'n tuarystal feeraghey neesht dy vel paart jeh ny tashtaghyn freillt echey dy ve currit er-ash gys yn reiltys. Ta £1 millioon dy ve currit harrish son y vlein argidoil 2025-26, as shen erskyn reaghey dy chur £500,000 son cagh jeh'n daa vlein roish shen.
Ta'n scruteyder neu-chrogheydagh credjal dy vel ny coontyssyn soilshaghey magh stayd argidoil y heshaght ayns agh kiart, cairagh.
---oooOooo---
Va Oltey yn Choonceil Slattyssagh, Paul Craine, ny oltey jeh bing ren jeeaghyn er aghtyn dy gheddyn cormid ayns cummey pobble Vannin, agh t'eh cur raaue dy vel yn aght ta'n pobble goll rish linney rea jannoo er tarmaynys yn Ellan. T'eh gra dy vel shin er ve goll rish linney rea rish 15 bleeaney ayns shoh nish, as ny v'eh jeeaghyn er myr oyryn cummyssagh son assee 'sy vlein 2016 – as dy vel eh çheet er ardyn as ta neu-chormid jeh'n earroo dy lhiennoo ruggit, y neu-chormid jeh'n Ellan coayl yn sleih aegid echey as er-lheh ayns moghey ayns ny feedyn oc, as eisht y neu-chormid jeh eash y phobble ayns shoh, vees cur shin seose ayns ny jeih syrjey jeh pobbleyn 'sy theihll bentyn da'n chorrillagh per cent jeusyn ta baghey ayns shoh erskyn yn eash jeh 65 blein, myr shoh dy vel yn lheid shen dy neu-chormidyn ain. T'eh gra dy row eh gra roo oyryn cummyssagh son assee jeih bleeaney er dy henney, nish t'eh çheet orroo myr king sodjey.
Ta Mnr Craine dy vel paart dy leih gra nagh vel y pobble er chaghlaa, as bentyn da ny earrooyn ooilley cooidjagh, foddee nagh vel eh, agh va ruggyryn 10 bleeaney er dy henney er jeet neose, agh nish dy vel ad er jeet neose liorish bunnys kiart er 45% ayns 15 bleeaney, as dy vel ny ruggyryn er n'gholl sheese as sheese as sheese. T'eh gra y possan jeh'n eash 20 gys 24, dy vel shin foast fakin ad, as ayns paart neesht, 'sy phossan jeh'n eash 25 gys 29, dy vel shin fakin foddey ny shlee jeu faagail na vees çheet stiagh ayn, myr shoh dy vel shin coayl yn sleih aegey ain. T'eh gra dy vel eh jannoo er ruggyryn, dy vel shin coayl mraane jeh'n eash dy ruggyr lhiennoo vees lane femoil son y nah heeloghe dy ruggyryn.
Ta Mnr Craine gra dy vel pobble ain vees çheet dy ve ny shinney, nagh vel mooarane y leih garraghey tra t'ad çheet dy ve nyn daaue ayns ny bleeantyn jeieanagh, agh ny vees ain, shen earrooyn feer vooar dy leih dy anmagh ayns ny 50 oc, dy moghey ayns ny 60 oc, as dy jig ad dy ve 65 çheusthie jeh ny 10 bleeaney shoh çheet ny mysh shen, as tra t'ad jannoo shen dy jean y pobble ain çheet dy ve ny shinney reesht, dy dooghyssagh. T'eh gra dy vel eshyn ayns y phossan jeh'n eash ayns ny 70yn nish, as dy vel eh maynrey dy vel eh foast cur red ennagh stiagh ayn, 'naght cheddin as y chooid smoo dy leih shinney, agh mannagh vel ad goaill ayrn mastey obbreeyn 'syn aght cheddin dy vel cooishyn cochianglt rish schleiyn obbree as myr shen.
Ta Mnr Craine gra, tra t'eh loayrt mychione 15 bleeaney as y pobble goll rish linney rea, dy vod oo gra dy vel yn tarmaynys goll rish linney rea neesht ayns ymmodee aghtyn, as dy vel shen cur-lesh shin back gys yn oyr son shoh. T'eh gra dy vel oo loayrt rish sleih as jeeaghyn er ny data, as dy vel yn chooid smoo dy leih gra dy vel ny ruggyree er n'ghoaill toshiaght er tuittym lurg 2010, as dy vel eh mychione priosyn son thieyn, as mychione priosyn son kiarail clienney as reddyn gollrish shen as foddee shen jannoo seose paart jeh'n chaslys.
Ta Mnr Craine gra, ny yeih, tra t'ou jeeaghyn er ny s'geyrey as fakin dy row mullagh pobble Ellan Vannin 'sy vlein 2010, as dy vel goll sheese jeh bunnys 45% ayns ruggyryn neayr's shen, dy daink mullagh ayns pobble Jersey, ny ruggyryn, 'sy vlein 2012, as dy vel adsyn goll bunnys yn un choorse sheese, dy vel goll sheese gyn scuirr er ve oc neayr's shen, agh dy vel ad goll mysh daa vlein çheu-chooylloo jin.
Ta Mnr Craine gra, my vees oo eisht jannoo ny s'lhea y baght, as gra dy row mullagh er ruggyryn ayns Ellan Vannin 'sy vlein 2010, eddyr 2008 as 2012 va mullagh er ruggyryn ayns Sostyn as 'sy Vretin as ayns Nalbin, ayns Nerin Hwoaie, ayns Pobblaght ny Herin, ayns Guernsey as Jersey chammah's ayns Ellan Vannin, as tra t'ou toiggal shen nagh vel oo ynrican jeeaghyn son reddyn ren taghyrt ayns shoh, dy vel shoh foddey ny s'lhea.
---oooOooo---
Bentyn da sleih aegey yn Ellan, ayns freggyrt da feysht scruit Tinvaal ec Oltey yn Chiare as Feed son Connaghyn, Rob Callister, ta'n Shirveishagh son Ynsagh, Spoyrt as Cultoor, as Oltey yn Chiare as Feed son Garff, Daphne Caine, gra nagh vel plannyn dy injillaghey y cagliagh syrjey son studeyryn eeck reesht ny eeasaghtyn oc.
Ta Bnr Caine gra dy vel y rate reaghit son ny eeasaghtyn soit er rate bunnidagh Banc Hostyn yn 1 Jerrey Souree 'sy vlein chooie, agh t'ee gra dy vel cagliagh syrjey er shoh hannah jeh 3.5%. Va'n reaghys shoh jeant rere ronnaghyn ny Reillyn Ynsee (Studeyryn) 2023, as ta'n Shirveishagh gra nagh vel kiarail ec y traa t'ayn dy yannoo ny sloo yn rate shen.
---oooOooo---
Ta treisht ayn dy jean ynnyd fysseree noa ayns Thie Lheihys Noble cooney dy hareaghey y vea ocsyn as ta doilleeid er ny sooillyn oc ny oc ta coayl shilley, as ec ny lughtyn-thie oc.Ta'n Rhollan Shilley Cooidjagh son Pohlldal as Couyryn 'sy çhamyr ayn va ny boandyryn MacMillan roish nish, as va'n Rhollan noa foshlit dy oikoil Jeheiney yn 20 Mee Vayrt liorish yn Dr Janet Gray, Oltey yn Impiraght Ghoaldagh, va Roortagh Anlheiltagh y Theihll son Sheeal er yn Ushtey, as ny leeideilagh ayns spoyrt son anlheiltee.
Ta'n Rhollan er jeet myr cooilleeney jeh shalee fo stiurey Offishear Kiangle bentyn da Sooillyn son Kiarail Vannin, Lesley Hankinson. T'ee gra, veih'n eer toshiaght, dy row eh cummit lesh sleih ec y chree, dy vel eh ny ynnyd lhieent lesh couyryn as lesh fys, dy phohlldal peiagh erbee as ta doilleeidyn erbee jannoo orroo lesh yn shilley oc ny coayl shilley, vel ad shirrey coyrle ny aa-hickyrys ny cooney jeantagh. T'ee gra, yn oyr ta'n Rhollan shoh cho scanshoil, shen dy vel eh çhebbal red ennagh nagh row ain roish nish : reamys currit er-lheh vees preevaadjagh as vees jeant dy mie; dy vel eh cur ablid daue dy hoilshaghey magh cullee gollrish mooadagheryn, dy vel eh cur entreilys aashagh da duillaganyn as lioranyn, as smoo scanshoil eh, dy vel eh çhebbal ynnyd kiune ayn foddee sleih loayrt dy foshlit as geddyn y pohlldal t'ad feme.
Ta Bnr Hankinson gra dy vel y paart ecksh dy chur shirveish lesh sleih ec y vean j'ee son sleih jeh dy chooilley eash, as ta coayl shilley jannoo orroo, as dy vel shen goaill stiagh rheynn fys er slaynt sooilley, cha nee rish surransee ynrican, agh neesht rish ny lughtyn-thie, ny caarjey as ny kiaraileyderyn oc, er yn oyr dy vel coayl shilley jannoo er ny smoo na'n peiagh er-lheh. T'ee gra dy vel ee gaghtey neesht myr cochianglys ard scanshoil eddyr y thie lheihys, yn sheshaght ghiastyllagh Ta Cooishyn Shilley Madyral, as shirveishyn s'lhea sheshoil as y cho-voodeeys. T'ee gra dy vel y cochianglys shen slane femoil dy yannoo shickyr dy vel sleih harrish yn Ellan goll er pohlldal ayns aght vees cochianglt as keeayllagh.
Ta Bnr Hankinson gra dy vel ayrn mooar jeh ny vees goll er jannoo eck, shen çhebbal coyrle jeantagh, reddyn gollrish yn aght dy chur bineyn sooilley, cosh ry cholbey rish pohlldal ennaghtagh. T'ee gra dy vel ee stiurey sleih neesht trooid yn oardagh son teisht as recortey er-nyn-son ta shilley oc ayns paart ny ocstyn ta leodaghey shilley trome, cooney lhieu geddyn entreilys da'n chooney dasyn t'ad reihalagh. T'ee gra dy vel ee booisal erskyn credjue da fwirran y heshaght ghiastyllagh, Ta Cooishyn Shilley Madyral, dy vel adsyn cooney dy chur cullee gollrish mooadagheryn as cluig taggloo, as dy vel ad stiurey neesht lheelann son shilley injil foddee surransee ve currit da son sessyn er-lheh.
Ta Bnr Hankinson gra, jeeaghyn er y hoshiaght, dy jean ad stiurey seshoonyn 'sy Rhollan, cosh ry cholbey rish Ta Cooishyn Shilley Madyral, ayndaue oddys sleih çheet stiagh ayn as feddyn magh tooilley mychione ny shirveishyn ta ry gheddyn as mychione entreilys da ny saaseyn pohlldal dy jeeragh. T'ee gra dy jean ad rheynn ny myn-ysseree mychione ny seshoonyn shoh ayns ny meanyn sheshoil. T'ee gra, fy yerrey, dy vel y Rhollan shoh cochianglt rish cur pohlldal dy ve smoo aashagh dy gheddyn entreilys da, dy ve ny smoo cochianglt, as smoo persoonagh, as jannoo shickyr nagh vel peiagh erbee as ta coayl shilley jannoo orroo gennaghtyn dy vel eh ny lomarcan.
Myr va Bnr Hankinson gra, 'sy Rhollan nee Kiarail Vannin co-obbraghey rish yn çheshaght ghiastyllagh, Ta Cooishyn Shilley Madyral dy phohlldal surransee ayns çhymmyltaght vees goltaghey ad. She Cathryn Bradley ta Ard Sheckter y heshaght ghiastyllagh.
Ta Bnr Bradley gra er-lhee dy vel feme er gra dy vel Lesley Hankinson er n'yannoo beg j'ee hene ayns gra dy daink y reamys dy ve ry gheddyn. T'ee gra dy vel y paart ec Lesley as yn aght t'ee goaill ayrn lesh bree as ny t'ee dy yannoo dy chur yn shirveish ecksh as y lheelann shilley ry gheddyn 'sy chied rang. T'ee gra nagh row ee yn un pheiagh cur stiagh son y reamys shoh, myr shoh er-lhee dy vel feme er cur enn er shen, cha nee ynrican yn obbyr ta Lesley er n'yannoo, agh ayns rieughid y tosheeaght eisht ta Kiarail Vannin er chur er shen, dy lhiggey da'n Rhollan shoh dy ve er ny lhiassaghey.
Ta Bnr Bradley gra dy vel ad hannah er nobbraghey dy çhionn rish Lesley ayns ny 18 meeaghyn, ny mysh shen, t'ee er ve 'syn oik, myr shoh dy row adsyn jeant magh tra dinsh ee daue dy row eh er jeet lhee ayns geddyn yn ynnyd, as nagh ren ad agh troggal er y chochianglt t'oc rish Lesley as rish y wirran dy chur ny oddys ad, er yn oyr dy vel coayl shilley caghlaa bea sleih.
Ta Bnr Bradley gra, son ynnyd vees goltaghey sleih dy ve ayn, çheusthie jeh'n thie lheihys agh cha nee çheusthie jeh'n lheelann, dy vel shen yindyssagh dy bollagh, as nagh vod ad cur booise dy liooar da Lesley as da Kiarail Vannin son ny va jeant oc, er yn oyr dy vel eh pohlldal sleih, as dy vel eh cur er y hoshiaght yn scansh jeh slaynt hooilley vie, dy vel eh cur er y hoshiaght yn scansh jeh pohlldal, as dy vel eh cur er y hoshiaght ny shirveishyn t'ad dy hebbal, myr shoh ny t'ee geearree jannoo, shen cur booise da dy chooilley pheiagh cur er shen ayns rieughid taghyrt.
---oooOooo---
Ta Barrantagh Fysseree Ellan Vannin, yn Dr Alexandra Delaney-Bhattacharya, er phohlldal plaiynt noi Oik Coonceil ny Shirveishee son yn aght ren eh cur-rish aghin rere Seyrsnys Fysseree bentyn da Plan Ard y Twoaie Vooar as y Neear. Ayns fogrey jeh reaghys, dooyrt ee dy ren yn Oik failleil dy yannoo ymmyd jeh seyraghyn 'syn aght kiart, nagh ren eh goaill ayns laue aa-scrutaght sthie va lajer dy liooar, as dy ren eh goaill ny sodjey na'n laa pointit rere slattys dy chur freggyrt da'n aghin.
Ta'n chooish bentyn da aghin va currit Mean Fouyir 2024 mychione çhaghteraghtyn post-l eddyr fir oik y reiltys as y scruteyder neu-chrogheydagh va oaseirey oardagh Plan yn Ard. Ta'n plan soilshaghey magh yn aght oddys ymmyd ve jeant jeh thalloo as oddys eh ve lhiassit ayns ardyn yn Ellan 'sy traa ry heet.
Ren Oik Coonceil ny Shirveishee ec y hoshiaght clou paart dy yss, agh ren eh cummal veih meeryn jeh, gra dy ve ayrnyn jeh çheumooie jeh reamys yn aghin, ny dy row data persoonagh ayndaue. Dooyrt eh neesht dy row un ayrn jeh ny fysseree yeearit ec yn Oik.Agh choud's va'n Barrantagh Fysseree ronsaghey y chooish, va paart jeh ny fysseree va'n Oik gra dy ve çheumooie jeh reamys yn aghin er ny hoilshaghey magh ny s'anmee.
Ta'n fogrey jeh'n reaghys jannoo briwnys nagh ren yn Oik taishbyney magh dy row eh er hur-smooinaghtyn dy kiart er, jinnagh clou ny fysseree va dollit magh goll noi bun-eieyn jeh coadey data. Choud's foddee data persoonagh ve seyr veih goll er clou rere yn leigh, ta jerkit dy jean co-chorpyn theayagh soilshaghey magh dy cleeir yn oyr dy vel yn seyrey shen cooie.
Ren yn Barrantagh Fysserree feddyn magh dy row foutyn ayns oardagh Oik Coonceil ny Shirveishee son aa-scrutaght sthie. Shaghey cur geil dy slane da imneaghyn y yeeareyder, t'eh jeeaghyn dy row yn aa-scrutaght ny lhie er rolley-shickyryee cadjin nagh ren aa-hessal y reaghys s'leaie ayns aght erbee va keeayllagh. Chammah's shen, ren yn Oik cur faaue dy voddagh yn aghin v'eh smooinit dy ve craidagh er yn oyr dy row ymmodee aghinyn cosoylagh rish shoh er ve currit stiagh ayn. Agh dooyrt y Barrantagh Fysseree nagh row feanish erbee dy row eh er jeet faggys da shoh, as gra dy vel lheid y vriwnys feme ard cheim dy lowaltys.
Bentyn da cooishyn yn oardagh, ren Oik Coonceil ny Shirveishee cur freggyrt da'n aghin yn 23ss laa obbree, va harrish y chagliagh jeh 20 laa slattyssagh ayns Slattys Seyrsnyn Fysseree. Ta'n fogrey dy reaghys cur trimmid er nagh vel oyryn gollrish olteynyn y wirran ve ry gheddyn ny'n towse dy obbyr dy ve jeant lowal er chor erbee son sheeyney magh y traa slattyssagh shen.
Va Oik Coonceil ny Shirveishee er ny chremmey neesht son yn aght ren eh cur-rish yeearree son cur tooilley baghtalys er cooish. V'eh er vriaght jeh'n aghinagh dy chur cooidjagh ymmodee yeearreeyn 'syn un yeearree, agh dooyrt y Barrantagh Fysseree nagh row shoh jannoo seose yeearree lowallagh son cur tooilley baghtalys rere y code dy chliaghtey cooie.
T'eh er Oik Coonceil ny Shirveishee nish edyr dy chlou ny fysseree rere yn aghin, ny dy chur fogrey noa vees gobbal dy yannoo shen as ta soilshaghey magh dy kiart seyraghyn erbee orroo t'eh fo'n oik ny lhie. Ta 30 laa echey dy chur freggyrt.
Va Plan Ard y Twoaie Vooar as y Neear jiooldit ec Tinvaal lurg daa vout dy cheau teiy er, as ayns ny neesht jeu va'n docamaid - va soilshaghey magh creatlagh son plannal as yn dean jeh dy reirey ymmyd jeh thalloo, yn aght ta thieys skeaylt-magh, as lhiassaghey tarmaynagh ayns ardyn y twoaie vooar as y neear – er ny obbal.
---oooOooo---
Va'n Stashoon Marrey ayns Leyrphoyl dooint reesht yn kione shiaghtin shoh chaie choud's va obbyr jeant dy chur kione er caghlaaghyn da fendyr doraid. Va enn currit er doilleeid choud's va prowalyssyn goll er jannoo nurree er çheet gys y vurt, tra va teadyn moaral çheet dy ve goit er y fendyr ec y vooir-hraie.
'Naght cheddin as yn kione shiaghtin roish shen, va turryssyn skedjalit dy gholl gys Leyrphoyl currit ayns ynnyd jeh shen gys Heysham, as ren yn Paggad Bree reaghey barrooseyn dy arraghey troailtee gys Leyrphoyl. Va feme er aa-reaghey ny turryssyn y kione shiaghtin shoh chaie er coontey stayd y tidey.
---oooOooo---
Bentyn da carbid er y raad, hug Loayreyder yn Chiare as Feed, as Olteyn yn Chiare as Feed son Rushen, Juan Watterson, cur feysht scruit Tinvaal er yn Shirveishagh son Bun-troggalys, as Oltey yn Chiare as Feed son Glionfaba as Purt ny Hinshey, Tim Crookall, mychione yn towse dy argid caillt veih carbid er ny raaidyn gyn Keesh Charbyd ve eeckit er-nyn-son.
Ta'n Rheynn Bun-troggalys gra dy vel eh gooley dy vel eddyr 1% as 2% dy charbid er ny raaidyn gyn Keesh Charbyd ve eeckit, agh nagh vel eh possible dy chur enn dy kiart er yn towse dy heet stiagh caillt 'syn aght shoh. Agh t'eh gra, jeeaghyn er yn earroo dy charbid ta recortit, as er y chostys son Keesh Charbid er mean jeh £165 son carbyd jeh'n vrastyl B, my vees 1% jeh'n earroo ooilley cooidjagh gyn Keesh Charbyd, dy bee'n eiyrtys jeh shen dy choayl £110,220 'sy vlein.
---oooOooo---
As foast lesh carbid er ny raaidyn, ta aa-scrutaght jeh taillaghyn taxi er ve sheeynt magh er coontey y caggey vees goll er 'sy Niar Meanagh. Ta Bing Kiedyn Arraghey Raad er ve shirrey barelyn as treealtyssyn veih kiareyderyn as sheshaghtyn çhaghteragh er ny taillaghyn smoo oddys carbid er maill shirrey costys er. Haink toshiaght er y cho-choyrle shoh ec jerrey ny bleeaney shoh chaie, as ta'n Ving gra dy daink kuse dy reggyrtyn stiagh ayn Jerrey Geuree.
Ta'n Ving, choud's t'ee foast dy yannoo briwnys er yn aa-scrutaght jeh taillaghyn, gra dy vel eh ecu enn er dy vel yn seihll er chaghlaa dy mooar neayr's ren Steatyn Unnaneysit America as yn Israel goaill toshiaght er soiaghey er yn Iran yn 28 Toshiaght Arree. Ta'n Ving cur cuirrey er peiagh ennagh nagh vel er chur stiagh y barel echey, ny t'er chaghlaa yn aigney echey neayr's Jerrey Geuree, dy chur stiagh y barel echey liorish yn 31 Mee Vayrt.
---oooOooo---
Ta Coonceil Ard Valley Ghoolish er vosley dy oikoil glout dy hieys sheshoil ayns Willaston. Ren y Meoir, y Coonceilagh Steven Crellin, fosley Cummalyn Rea James Brown, lesh 48 unnid as daa hamyr lhiabbagh ayndaue, troggit rere stundayrtyn s'noa son y çhymmyltaght lesh pumpyn çhiass veih'n aer.
Ta'n troggal geddyn yn ennym echey veih James Brown, ren cur er bun Pabyryn Naight Ellan Vannin 'sy vlein 1861, as va troddan echey son yn Chiare as Feed dy ve reiht ec y phobble – as rish tammylt, son ny v'eh screeu 'sy phabyr naight echey, v'eh pryssoonit liorish yn Chiare as Feed ayns Cashtal Rushen, roish my row eh livreit as v'eh er yn Chiare as Feed ceau argid da dy chooilleeney eh son ve pryssoonit dy neu-chairagh as noi'n leigh. Va olteynyn y lught-thie Brown kionefenish y jesh-chliaghtey dy osley y glout.
She Paul Cowley ta'n chied tannys. T'eh gra, 'sy voayl v'eh baghey, dy row sheeley stiagh dy ushtey trooid y hamyr hoie echey, va'n shamyr lhiabbagh echey 'sy chummal rea er lheeah, myr shoh nagh dod eh – fy yerrey dy neu-aighoil dy row eh ersyn cadley er yn aashag 'sy çhamyr elley. T'eh gra dy row eh geeck maill ard dy liooar 'sy cherroo preevaadjagh, myr shoh, agh çheet dys shoh nish, dy vel eh er n'ghoaill tastey eer nish, rish ny three shiaghteeyn t'eh er ve ayns shoh dy vel y slaynt echey, ny'n tayrn ennal echey, er jeet dy ve foddey ny share.